Norwich terrier.


Kennel Red Gold.
Om rasen.
Våre hunder.
Valper.
Kajenn - turen til kungariket.
Kajenn del II


Hobbysiden.

Kajenn og Ingelin.

Kajenn - turen til "kungariket" for å hente hunden.


Vel, her er vi altså. To voksne, fem barn, to fasaner, fire høner, fem haner, seks vaktler, to hamstere, noen tusen akvariefisk og Kajenn. Resten skulle tale for seg selv, men Kajenn er en Norwich terrier. Du kan godt kalle oss en storfamilie. Det begynte vel egentlig med at vi hadde bestemt oss for å skaffe oss en Cairn terrier. Vi hadde gjort forarbeidet ganske grundig, men under jubileumsutstillingen på Bjerke så skjedde det noe ganske fatalt i så måte. Fruen i huset fikk øye på en hunderase som etter nærmere undersøkelser viste seg å være Norwich..
Da var det bare å gå runden om igjen med bøker og internett, bekjente og hele bøttebaletten. Vel, for å gjøre en lang historie kort så fant vi omsider frem til Nita Hamlot og Ylva Samuelsson. Etter at vi hadde truffet Bjørn Kristiansen og Damian samt et besøk hjemme hos Nita så hadde vi bestemt oss for Norwich. Cairn fikk heller være til en annen gang. (Far har vel ikke helt gitt opp tankene i den retningen ennå.) Valper fantes ikke å fremskaffe i Norge, men i Sverige. Der var det etter sigende en liten sensasjon.. Ikke mindre enn fire valpekull var på gang. Tre av disse befant seg i Stockholm. Siden høstferien var like rundt hjørnet var det bare en ting å gjøre. Vi satte oss inn i bussen alle syv og var på vei for å se på valper. For å gjøre en enda lenger historie kort, den innbefattet både “Svenska Riksdagen” og “Kungaslottet”, kasser med akvariefisk og nytt batteri i “Chevy’n”, så endte vi opp med å bestille valp hos Ingrid Johansson. Eller å si det var vi som bestemte oss var vel kanskje ikke helt riktig. Etter å ha blitt målt av fru Johanssons grundige blikk er det vel kanskje mer rett å si at det var hun som bestemte seg.
Ingrid driver kennel Jeopardy i Bro utenfor Stockholm. Her blir valpene drettet i hjemmemiljø og vokser opp sammen med Ingrids familie og andre hunder. Dette har nok mye å si for valpenes sosiale adferd og gemytt videre fremover. Og det gir resultater. Valpen vi fikk skulle vise seg å være tilnærmet perfekt i så måte. Utrolig tillitsfull og glad, samtidig kan hun også si ifra når hun ikke er enig i noe.
Fire uker etter høstferien var tiden inne for å hente valpen hjem. Egentlig er dette en tur som burde forbigås i stillhet, men noen stikkord kan dere jo få: Omgangssyke på veien bort, far syk hele natten (i køyeseng på toppen) Red Bull hele dagen, hunden bilsyk hele neste dag, flere akvariefisker, snøstorm og alle svenskene kjørte med sommerdekk. (Ikke vi.) Omsider kom vi hjem. Resten er historie. Kajenn trives og vokser.
Til Kajenn del II