Dette er nok en av de enkleste anlegg for å tilføre kullsyre i akvariet. Vi har prøvet det ut og det fungerer veldig bra. Funksjonsmetoden er at man blander vann, næringsmedia og gjær i en lukket beholder. Den gæringsprosessen som settes i gang danner CO2, og denne gassen ledes via en plastslange og en brusestein ut i akvariet. Vips - så får man etter 12 timer kullsyre i vannet. Levetiden er 4 - 6 uker i et 100 liters akvarium. Kanskje også det billigste. Vi selger hele settet for rett over hundrelappen, men det kan skaffes av alle landets akvarieforretninger.
Karbondioksyd er en tung, fargeløs gass som er et vanlig sluttprodukt fra forbrenning. Den har en svak lukt, og den kan du kjenne når du tar korken av ei flaske med for eksempel Farris. Ca. en halv prosent av lufta vi omgir oss med består av CO2. Øker karbondioksydkonsentrasjonen i lufta vil oksygenet fortrenges og forbrenningsprosessene vil bremses. Dyr vil kveles og dø. Det samme kan skje i vann. Man skal derfor ikke være totalt ukritisk i sin omgang med stoffet.
Mye fokus blir satt på CO2 om dagen. Menneskelig aktivitet på jorda har ført til et altfor stort utslipp av CO2, og den omtales nå som en klimagass og et miljøproblem. Akvarister skal imidlertid ikke få dårlig samvittighet om man kjøper ei flaske karbondioksyd for å bruke i akvariet sitt. All gass som selges i Norge er nemlig et biprodukt fra Borregaard Fabrikker i Sarpsborg. Ved produksjon av tresprit får man nemlig CO2 som et avfalls-stoff. Her blir gassen tørket, avkjølt og komprimert. Selv boblene i brusen du drikker kommer herfra.
I akvariet hersker det en nær sammenheng mellom mengden oppløst CO2, mengden av bikarbonat - HCO3- og pH. Kjemien bak dette kommer som nevnt i en egen artikkel, men man må være klar over at jo høyere pH og jo høyere karbonathardhet, (bikarbonat) - jo mindre CO2 vil man ha løst i vannet. Ved pH over 10 har man praktisk talt ikke løst CO2 i vannet og ved pH under 6 er praktisk talt all CO2 løst. Når man her sier at CO2 ikke er løst så vil det si at det er bundet som bikarbonat. Karbondioksyd, kullsyre, bikarbonat og karbonat vil her danne en buffer som er svært viktig for å holde pH i akvariet konstant.
Nesten alle vekster nyttiggjør seg karbon i løst form som CO2, men det finnes noen få alger som nyttiggjør seg karbon i form av bikarbonat. Bikarbonat er derimot uhyre viktig for de bakterier og sopper som står for de nedbrytningsprosesser som foregår i akvariet. Det er derfor viktig for livet i akvariet at pH ligger i det området som muligjør et optimalt økosystem. Dette vil i de fleste tilfeller bety mellom pH 6,5 og 9 for et ferskvannsakvarium. Av disse og andre årsaker bør pH området for et saltvannsakvarium ligge mellom 7,9 og 8,7. I korallrevsakvariet er marginene enda snevrere.(8,0-8,5)
Note 1: De som har erfaring som ferskvannsakvarist vil kanskje her se sammenhengen med å tilsette natriumbikarbonat. Altså ikke bare for å øke pH og buffere vannet.
Note 2:( Før noen rekker å protestere får jeg tilføye her at et sterilt leksakvarium for discus med pH 5,5 ikke er noe økosystem. Og, vanskelig kan bli et.)
Når vi nå har kommet så langt, kan vi sammenfatte fordelene med å tilføre karbondioksyd:
- Fremmer plante- og korallveksten.
- Intensiverer fotosyntesen og øker produksjonen av oksygen.
- Kan stabilisere pH verdien, først og fremst hvis man ønsker nøytral pH.
- Intensiverer nedbrytningen av skadelige og uønskede forbindelser i akvariet.
- Fremskynder oppløsningen av sporelementer og makroelementer.
- Sirkulasjonen i akvariet fremskynder gassutvekslingen, dette fører til at jo kraftigere sirkulasjon man har, jo fortere vil karbondioksydet luftes ut, og jo mer må man tilføre.
- Mengden CO2 man tilfører er ikke ukritisk. Hvis man ikke styrer tilførselen med en CO2 regulator så kan man måle mengden oppløst CO2 i vannet og / eller pH verdien og så regulere mengden manuellt deretter.
- Når karbondioksyd løses i vannet dannes kullsyre - H2CO3. Ufravikelig vil dette føre til at pH senkes. Dette er kanskje viktigst å være klar over i et saltvannsakvarium.
Saltvann?
- De aller fleste koraller vi holder i saltvannsakvariene våre inneholder som kjent symbiotiske alger, og disse er avhengig av kullsyre på grunn av fotosyntesen, så CO2 anlegg blir like aktuelt å installere her som i et ferskvannsakvarium. Måten man benytter det på er imidlertid litt annerledes i saltvann enn i ferskvann. Selv om man kan tilføre CO2 direkte i akvarievannet er det som regel to andre metoder som blir benyttet. Gjerne begge. Det ene er en kalkreaktor hvor man bobler karbondioksyd inn i en beholder med kalsiumkarbonat for å oppløse denne. Denne står i direkte forbindelse med akvarievannet. Den andre er en kalkvannsreaktor hvor man gjør det samme med ferskvannet man tilfører akvariet for å erstattet vannet som forsvinner på grunn av fordampning.
Ulemper ?
- Gitt de rette forutsetninger og utført på rett måte er det ingen ulemper med å tilføre CO2 i et akvarium.
- Under andre enn optimale forhold kan CO2 tilførsel føre til frigjøring av fosfat og andre næringsstoffer.
- Kan gi økt algevekst som en egeneffekt eller i kombinasjon med overfor nevnte fenomen. ( Sammen med næringsstoffer.)
- For de som ikke fikk det med seg så betyr de to punktene over at virker ikke akvariet ditt uten CO2 tilførsel, så virker det ikke med. Totalhavari kan også følge som en opphopning av fosfat o.a.
Et komplett CO2 anlegg fra Aqualine Bushke. Det er mye å velge mellom på markedet. Alt er imidlertid ikke like bra.
Tilførsel av CO2 i et korallrevsakvarium vil føre til en kraftig økning i veksten av koraller, men som oftest også av algeveksten. Ting må derfor være under kontroll... Her ser vi en Alcyonium sp.