Tenkte jeg skulle dele noen tanker om internett med dere.
Internett er et
forunderlig medium, er du litt om deg har du mulighet til å dele tankene dine med
hundrevis eller kanskje tusenvis av mennesker. Forutsetningen er at du skriver om noe som
opptar folk. For noen er det et verktøy for å håndtere en allerede stor kontaktflate,
for andre kan det være en vei ut av ensomhet. Mye er allerede skrevet om nettet som
sådant, så jeg skal avholde meg fra det nå. Jeg vil heller fortelle deg litt om det
sosiale aspektet, eller kanskje helst mangel på nettopp dette. I alle andre sammenheng i
samfunnet forøvrig er vi vant til, og kjent med, at enhver handling fører til en
reaksjon. Det er sjelden mulig å si noe uten å påkalle en eller annen form for respons.
Du kan ikke reagere uten å få en motreaksjon. Nå vil du sikkert påstå at du kan
skrike så mye du vil både i skogen og for døve ører, men uansett vil ikke dette være
mer enn en forlenget tankevirksomhet. Tenke kan du gjøre, i fred og ro, så mye og ofte
du vil. Det er ihvertfall yderst sjelden at dette påkaller noens oppmerksomhet.
På nettet er det anderledes. Hvis sidene dine publiseres på rett
måte kan du skrive akkurat hva du vil, ikke behøver du å bekymre deg for konsekvensene
heller, hvis du ikke setter navnet ditt under da. Du har mulighet til å opptre under
pseudonym. Før eller siden er det helt sikkert at en eller annen faktisk surfer innom og
leser det du skriver. Det vil nemlig alltid være slik at det vil være mange, mange fler
som vil være på internett for å lese eller å se på, enn det vil være mennesker som
er villige til å produserer noe. Jeg nærer på ingen måte noen frykt for at nettet vil
bli så stort at det vil bli fullstendig uoversiktlig. Noen er redd for at det vil bli så
stort at det vil fortære seg selv, på en måte. Kjære alle sammen, jorda vi lever på
er svært begrenset, den er ikke i stand til å fø på noe særlig fler mennesker enn den
gjør nå. Dette vil være en begrensning i seg sjøl. Allting vil ha en begynnelse og en
ende. Nå har Steven Hawking (og andre) vist oss at selv universet er avgrenset, så jeg
tror nok at også internett vil nå et eller annet slags balansepunkt en gang i fremtiden.
Selv med alle de forskjellige tv - stasjonene det er mulig å få inn,
så velger jeg å nesten utelukkende å se på én, parabol kommer jeg neppe til å kjøpe
meg med det første. Slik vil nok for de flestes vedkommende instillingen til nettet også
bli. Hvem gidder å besøke sider som omhandler ting vi ikke interresserer oss for ? Tv
vil nok aldri bli mitt førstevalg hverken når det gjelder formidling av kultur eller
nyheter. Men nettopp på slike områder tror jeg nettet vil utspille en stadig større
rolle.
Forutsatt at noen er villige til å betale for plassen du opptar så
vil det du legger ut på nettet kunne ligge der til evig tid. Dette er også et tankekors.
I stedet for å bruke mange penger på å reise en stein og å vedlikeholde et gravsted,
ville ihvertfall jeg vært komfortabel med tanken på å etterlate sitt ettermæle der
ute. I fare for å kunne bli stemplet for både det ene og det andre skal jeg ikke dvele
lenger ved akkurat det. Men et tankekors er det jo. En mulighet for mannen i gata til å
kunne etterlate seg noe tilnærmet lik det tidligere kun var forbeholdt rike og
celebriteter. Fattig manns udødelighet.
Vel, timen er omme, det er lørdag og begeret er tømt. Så fort jeg får tid
så skal jeg skrive mer. Inntil det: -Ha det bra.
Atle
Har du noe på hjertet så nøl ikke med å gi oss en tilbakemeldig. I gjesteboka har du også muligheten til å være anonym.