" Fisketur ?"
Hvordan fange fisk som ikke lar seg fange
.


     Noen av de som ikke skulle ut ?   

     For noen uker siden var jeg en tur i innlandet for å ta litt bilder hos en med-akvarist. Etter å ha tatt bildene jeg var kommet for, og fått servert både mat og drikke, så ble det pratet litt om en uønsket fisk, og hvordan man kunne få denne opp fra ett fullstappet akvarium uten å plukke opp all stein og lignende. Forskjellige måter var prøvd, men ingen hadde egentlig virket noe særlig. En håv var blitt plassert i karet noen dager for så og prøve å lure inn den uønskede fisken. Det var blitt lagt åte i håven, overraskende angrep bestående av 2 personer, en som foret og en som bråstakk håven ned i karet når den respektive fisk var rett under, men ingenting fungerte. Dette hadde pågått over en ganske lang periode, så fisken var blitt vant til å bli jakta på, og derfor ganske sky.

     Under noen lange og kalde vintre, har jeg som ivrig sportsfisker, faktisk lekt med tanken på en liten fisketur i min egen stue for å stille fiskehungeren før psykosene inntreffer. Det var vel kanskje noe av dette som slo igjennom. På rekordtid ble en boks med noen gamle fiskefluer fremskaffet sammen med en senestump. Ett gammelt eksemplar av den velkjente flua "Heggeli" i krokstørrelse 16 ble valgt ut og bundet på sena. Fisketuren var ett faktum. Den "uønskede" fisken, nærmere bestemt et velvoksent eksemplar av arten Pseudotropheus estherae , ble fort var på godbiten den ble servert. Fiskeren var i begynnelsen litt treg i tilslaget, og fisken litt for rask i sine napp. Derfor tok det noen minutter med luring før fisken satt på. To av de tre som befant seg i rommet skrek til, og fiskeren stod der skjelvende med en sprellende rødsebra på kroken. Ei bøtte ble raskt fylt med akvarievann, og fisken ble uskadet men litt skremt, sluppet løs der. Samvittigheten slo til. Jeg satte meg som en angrende hund ned, og blei både svimmel og kvalm, mens eieren av fisken var jublende glad for fangsten.

     Grunnen til at fisken måtte opp, var at den terroriserte de andre beboerne, og at den selvforskyldt hadde gjort seg til enkemann. Det må også nevnes at den fortsatt lever i beste velgående hos en annen akvarist sammen med flere hunner av samme art og har det antakeligvis som plommen i egget. Dette ble altså ikke gjort for moro skyld.

     I ettertid har jeg faktisk prøvd ut metoden flere ganger, og det virker meget bra. Jeg har videre prøvet ut flere variasjoner som har vist seg bedre enn originalen. Til fisk fra en 4- 5 cm. og oppover har jeg funnet ut at krokstørrelse 18- 20 er ganske perfekt. Et snøre av typen monofilament i tykkelse 0,08 er passende til dette. Dette får du tak i hos velutstyrte sportsbutikker, som har utstyr for fluebinding.

     De fleste fisk lar seg lokke av en bitteliten bit av en reke. Også algespisende. Denne trer du inn på kroken så den henger så vidt fast midt på krokbøyen. Senk det hele så forsiktig ned i karet foran den ønskede fisken. Se etter når fisken har kroken i munnen, pass på så selve kroken med mothake er inne i munnen. Du må så være forholdsvis rask med tilslaget, da vil kroken nesten garantert trenge igjennom den ytterste delen av leppa til fisken, og den vil ikke få noen skader. Kroken løsner lett med litt lirking. Jeg har selv prøvd dette på forskjellige fisker, og det funker hver gang. Sist gang var 2 klovnefisker på rad, opp fra ett overfylt korallrevsakvarium.

     Advarsel: Dette må kun utføres ved største nødvendighet og ikke for fornøyelsens skyld. Tenk på dyra, og prøv med håv og tålmodighet først. Dette er kun en siste utvei som garantert fungerer.
     ( Red. anm: Metoden forutsetter også en viss grad av kyndighet, både med fisk og som fisker.)

Rune R Gjersøe

 

Tilbake til akvariesiden.