Flyvefisken
raidet for "Troffer"?
-
av Atle.
Vår utsendte
medarbeider har følgende melding, just hjemkommet fra Danmark:
" Flyvefisken" i København har vel i en tid vært den Skandivaviske
forretningen med det største utvalget av viltfanget Tropheus. Prisnivået
har kanskje ikke vært for alle og enhver, men det har vært en god del å
velge i. Mellom ti og tyve forskjellige grupper av viltfanget har det
stort sett vært hele tiden. Mye bra av andre typer Tanganyika har det
også vært. Overraskelsen var derfor stor da de ikke hadde en eneste
viltfanget "Troffe" inne. Vel, inne var de for så vidt, men det
stod solgt på alle akvariene. Ved henvendelse til betjeningen fikk man
grei beskjed om at de var solgt. Merkelig var det ihvert fall. Var det en Tropheus
hungrig danske som hadde vunnet i Lotto. Eller hadde det muligens vært en
styrtrik japaner innom. Er det noen som kjenner sammenhengen hadde redaksjonen
satt pris på et tips.
Selektiv avl av Tropheus.
- av Atle.
Gjennom all nyere historie har
mennesker moret seg med selektiv avl av dyr. Mye av dette kan
selvfølgelig fullt ut forsvares, slik som for eksempel for å få en hund
som er god til jakt, eller ei høne som er god til å verpe. Men, og atter
men, mange ganger har oppdrettere beveget seg langt over grensen for det
sømmelige. Tenk bare på golfball - gullfisk, belgisk blå eller mange av
de genetiske misfoster vi har sett i de senere år. Dette er enkelt å
forstå, og jeg tror neppe noen av våre lesere vil finne på å
protestere på det overhodet.
I Sverige har mange av de i miljøet høyest ansette
personer drevet selektiv avl på Tropheus i en årrekke. Rødere
"Moliroer", rødere "Pembaer", mer homogene og større flekker på
"Bernstein'ene". Eller som spesielt en av dem er kjent for; å kun drive avl
på spesielt homogene, store og fargesterke dyr. Mange norske entusiaster
har returnert hjem med blodrøde "Moliroer" som har fått sine viltfangede
brødre og søstrer til å se ut som om de ble kreert med fargemetningen i
null. Ja, men, vil nok mange av dere si, er dette så galt ? Se bare på
diskusoppdrett, der er jo selektiv avl snarere normen enn avviket. Tja,
personlig så er jeg vel heller av den oppfatning, at det eneste
intrressante er å beholde stammene med fisk i våre akvarier identisk med
opphavet i sjøen.
Jeg skal ikke dra denne tråden lenger. Jeg overlater
til leseren å trekke konklusjonene. Men, hvem skal trekke
skjæringspunktet mellom subspeciene Tropheus moori "Mpulungu"
og Tr. moori "Bärnsten-Stockholm"?............
Utrolig men sant.
- Tropheus
moori står oppført i Guinness rekordbok som den fisk i verden som
legger færrest egg. I tillegg så er de også blandt de aller største
sett i forhold til størrelsen på fisken.
- Det finnes en ciklide som lever og
trives i vann med en pH 10,5 og en temperatur over 40 oC.
Fisken heter Oreochromis alcalicus og finnes i subspesiene O.
alcalicus grahami og O. alcalicus alcalicus. Førstnevnte er
endemisk til Lake Magadi i Kenya og sistnevnte til Lake Natron (!) i
Tanzania. Selv viltfangede eksemplar kan akklimatiseres til
"vanlig" basisk akvarievann.
- Ciklide skrives C-I-K-L-I-D-E.
Ikke Cichlide.
Ikke Chichlide.
Ikke Siklide.
Når det gjelder konsis norsk skrivemåte har vi
utrolig nye å lære av måten svenskene behandler språk og rettskrivning
på.
Husk at vi er ciklider.
Hva er hva ?
- av Rune.
Hvilken type Tropheus er det ? Det er et spørsmål som vi
stadig vekk får høre. Vi svarer som regel ut ifra de navnene vi har fra
før av. Men hva skjer når det kommer nye bøker, med oppdateringer om
fangststeder og gruppeinndelinger. Tidligere så har vi hatt seks
artsgrupper av Tropheus. Tr. annectens, Tr. brichardi, Tr. duboisi,
Tr. moori, Tr. sp. black og Tr. sp. Ikola.
I 1999
kom Ad Konings ut med en ny bok om Tanganyika ciklider.
"Tanganyikacichlids in their natural habitat" Her var det en del
sjokkerende lesning for en gammel Tropheus fantast. En masse
forandringer i genuset Tropheus. Av Tr. moori gruppen så var det masse
navnebytter. "Mpulungu" ble til "Kasakalawe", "Kasanga" ble til
"Kambwimwa", "Kalambo" ble til "Isanga", osv., osv. Mange av
Tr. moori’ ene var flyttet
over i en ny gruppe, nemlig Tr.sp. red. I Tr.sp. red
gruppen finner vi nå.: "Kiku", "Liuva", "Kipimbi",
"Katete", "Kachese", "Chilanga", "Chimba",
"Sumbu" og "Chisanse". En av de mest kjente Tropheus er jo
"Moliro" varianten. Det er ikke nevnt noen Tropheus fra Moliro
Bay i
denne boken. Derimot er det bilder og navn på 3 Tr.sp. red som antakeligvis
alle er solgt under navnet "Moliro". "Moliroene" som Roger Persson
er kjent for, ser ut til å være en "Chimba". "Moliroene" du har
sett bilder av på disse sidene ligner mest på en variant mellom "Kipimbi"
og "Katete". Hvordan skal dette gå ! Tr. brichardi gruppen er inndelt i 2
grupper. Noen av dem heter fortsatt Tr. brichardi, mens andre heter
nå Tr. sp. Mpimbwe. De velkjente "yellow cheek" - og
"red cheek" -Tr. brichardi’ ene, og den litt kjedelige brune
Tr. Kalila er nå
under Tr.sp. Mpimbwe navnet. Tr.sp. black gruppen har holdt seg lik bortsett
fra en liten navneforandring på "Bemba", den skal hete "Pemba". Uforandret er
det hos Tr. sp. Ikola. "keisermoori". "Ikola" gikk jo
tidligere for å være en Tr. brichardi, men blir nå vurdert som Tr.sp.
Mpimbwe, den
har ikke blitt flyttet ennå. Tr. duboisi og Tr. annectens er
de samme som før. Det som er positivt er at vi har fått (tror jeg), mer
korrekte fangststeder på fiskene. Da er det mindre sjanse for
krysninger.
Alt dette
kommer jo fra Ad Konings. Mannen har skrevet mye om både malawi- og tanganyika- ciklider gjennom sitt forlag "Cichlid press", men er
det dette som gjelder nå ? Alle fiskene i Tr.sp. gruppene har jo ikke fått
vitenskapelige navn, fordi om dette kanskje er den beste måten å inndele
genuset i. Konings er ikke ichtylog, men forsker på biologi og DNA- kloning. Han er en av de få som prøver
p å opprydnig i ciklidegruppene fra de store afrikanske sjøene,
men det er vel ikke dermed sagt at alt er riktig. For oss hobbyister så
begynner det hele å bli vanskelig å vite hva vi skal forholde oss til,
og dette gjelder absolutt ikke bare for Tropheus.
Fint med en
hobby som holder hjerneaktiviteten i gang, men …………….
Referanser.
|
Email
- liste for Tropheus.
- av Atle.
Vi er få, vi er små, men vi blir fler. - For å si det med et kjent dikternavn. Tropheus miljøet i Norge er ikke stort, hva med en
liten liste med E-mailen til de som ønsker å være med. På denne måten
kunne det kanskje være litt enklere å komme i kontakt med likesinnede.
Det kunne vel kanskje bli som en slags klubb, men uten møter ? Arbeidsnavn
på denne lista vil foreløpig bli:
Tropheus Times Open show.
Årstider.
- av Rune.
Når vi har Tropheus i akvariene, så er det lett å tenke seg
at de følger årstidene. I en lang periode har jeg fulgt ei gruppe med
viltfangede Tropheus. Disse har inntil nylig hatt en ganske lang
hvileperiode, fra midtvinters til høsten, hvor det har vært minimalt med
aggresjon og bare noen tafatte forsøk på lek. Sørlige Afrika har
motsatte årstider av oss, og det har jeg merket på disse fiskene. Når
høsten la sine klamme hender over oss, så begynte ting å skje i
akvariet. Fiskene viste seg i sine flotteste farger, og på bare kort tid,
så var 5 hunner lekt, og 2 hanner drept. To andre var så kraftig
maltraktert at de måtte få sine egne flytekammer i akvariet for å komme
seg igjen. Aggresjonen har nå vart over en periode på 2 mnd. og lekingen
like så. For ganske nøyaktig ett år siden så var det også tilløp til
slåssing og en del hunner ble lekt. Jeg har jo undret meg over at det har
vært så lite lek på denne gruppa i sommer, men forklaringen er nok at
de leker på våren i sitt naturlige miljø. Det er jo da tilgangen på
føde er størst, og det sikkert er lettest å vokse opp.

Det stemmer
bra overens med noe det svenske Tropheus folk har snakket om.
Nemlig at en del Tropheus, kanskje spesielt "Red rainbow"
varianten, har vist seg ganske vrien å drette mye på, da de stort sett
leker en gang i året. Tropheus sp. red og sp. black
variantene har lettere for å leke året rundt, enn f. eks Tr. moori.
På odlet
fisk, har jeg ikke merket like store forskjeller på året. De leker jevnt
og trutt, og er ganske mye mer stabile enn de viltfangede råtassene.
Aggresjon hos Tropheus.
- av Atle.
Det første en hører når en spør litt rundt
om Tropheus er at de blir veldig lett syke og at de er fryktelig
agressive. Begge deler er vel forsåvidt sant, men ingen av delene er
værre enn at det er til å leve med. Når det gjelder agressjonen, bunner
mye av denne i at hannen har en naturlig trang til å finne et revir, samt
å jage andre hanner bort fra dette. Det sier seg selv at inne i et lite
akvarium, så kan begge disse faktorene lett skape problemer.
"Mosede" hanner gjemt bak innsuget til filteret blir fort
resultatet. La det være sagt med en gang, selv den mest erfarne
"Troffe" - hobbyist kan oppleve dette fra tid til annen.
Hvis man forstår mekanismen bak agressjonen er
det lettere å gjøre noe med den. "Cluet" må derfor bli:
- Det skal være vanskelig eller lite interressant
for hannen å finne et revir.
- Hannen skal helst ikke se "skogen for bare
trær", det vil si at hvor han enn snur og vender på seg, så skal
han se hanner. Da blir det jo litt problematisk å begynne å jage på
noen.
"Troffer" har veldig lett for å plukke
seg ut såkalte "mobbeoffere". Det vil si at alle fiskene
omtrent samtidig begynner å plage en enkeltfisk til døde, ofte den
svakeste hannen. Merkelig nok så er ofte dette et resultat av de før
nevnte faktorer, men slett ikke alltid. Dette er nok kanskje den største
utfordringen, og den aggresjons - mekanismen de fleste taper fisk på.
Rein krangling mellom hanner er som regel grei nok. - Hvite nesetipper, og
så hver til sitt.
Det er mange måter å omgå denne agressjonen
på, men her er en del kjensgjerninger :
- Agressjonen i et uinnredet kar er svært
liten.
- Går fisken tett er agressjonen også dempet.
- Ikke kjønnsmoden fisk er svært lite agressiv.
Setter vi dette sammen med det vi så i sted, så kommer vi til følgende
konklusjon: Innred karet homogent og symmetrisk. Da er det ikke så lett
for fisken å orientere seg. Den vet rett og slett ikke hvor den er. Fisk
er nemlig ikke så smart som mange tror. Det som fungerer best for de
fleste er to, relativt små, steinhauger plassert i hver side av akvariet.
Ei stor steinrøis er å be om trøbbel. Gi Tropheusen følelsen av
at den er ute på en sandbunn, da er den ikke så sikker på seg sjøl. Du
får kanskje en litt mer lettskremt fisk, men du verden som det fungerer.
Det høres kanskje litt rart ut, men du skal lage en biotop som egentlig
er litt ulik den fisken lever i. For å sette det på spissen;
innred akvariet med litt sand, to steiner og la akvariet være helt uten
bakgrunn. Slik at det blir "gjennomlyst". Fiskene flyr som
skremte rotter, men all agressjon er borte som dugg for solen. De får alt
annet å tenke på enn å plage hverandre.
Du skal selvølgelig ikke ha "Troffene"
dine slik, men nå forstår du kanskje prinsippet. Er du klar over disse
mekanismene, så tror jeg du er bedre rustet til å håndtere problemene,
skulle de oppstå. Når du skal holde "Troffer", så skal du
ikke innrede karet ditt først og fremst med tanke på at det skal være
pent å se på. Det skal være funksjonelt !
Nå er ikke topografien alene nøkkelen til
suksess. Som Rune tidligere er inne på i artikkelen så spiller nok
årstid, lysmengde og mørke inn. Fór har nok en viss betydning. Jeg har
selv observert at et tilskudd av animalsk protein (kjøttbeinmel) har
virket agressjonsdempende på hønsefugler. Det skulle derfor ikke
forundre meg at det har en viss innvirkning på fisk også. (Rekemiks ?)
Helt sikkert er det i hvert fall at en sulten fisk nesten uten unntak er
en agressiv fisk. Nå vil nok mange rynke på nesen og si at
"Troffer" alltid er sultne, men de fleste er i alle fall enige
om at å stoppe og fóre ciklider nesten alltid fører til lek. En viss
sammenheng ser man jo her.
Vannets sammensetning kan også ha en viss
betydning. Igjen ser man den sammenhengen med ansporing til lek. Mange
forfekter at en kalsiumtilsetning er gunstig hvis man har bløtt vann. De
fleste kjenner nok til virkningen nitrat har på mennesker. Kanskje den er
motsatt hos fisk ?
.
Hva med å skrive ?
Selv om redaksjonen i Tropheus
Times så absulutt er skriveføre, så vil vi hermed opplyse at spaltene
er tilgjengelige for andre også. Syntes du at det ikke er noe kjekt å
klore ned noe sjøl, er vi takknemmelige for stoff eller tips, så skal vi
se om det ikke blir en artikkel av det. Bilder mottas også. Har du noe
så send en mail til Atle.
Tropheus Times.
Tropheus Times kommer
så ofte vi syntes vi har stoff til å fylle et nummer, men foreløpig tar
vi sikte på å komme med to nummer i året, sånn cirka.
|