TROPHEUS TIMES.


Issue 2 - volume 1 - Norges garantert eneste spesialmagasin for "Troffer".


Flyvefisken raidet for "Troffer"?
 - av Atle.

     Vår  utsendte medarbeider har følgende  melding, just hjemkommet fra Danmark:
" Flyvefisken" i København har vel i en tid vært den Skandivaviske forretningen med det største utvalget av viltfanget Tropheus. Prisnivået har kanskje ikke vært for alle og enhver, men det har vært en god del å velge i. Mellom ti og tyve forskjellige grupper av viltfanget har det stort sett vært hele tiden. Mye bra av andre typer Tanganyika har det også vært. Overraskelsen var derfor stor da de ikke hadde en eneste viltfanget "Troffe" inne. Vel, inne var de for så vidt, men det stod solgt på alle akvariene. Ved henvendelse til betjeningen fikk man grei beskjed om at de var solgt. Merkelig var det ihvert fall. Var det en Tropheus hungrig danske som hadde vunnet i Lotto. Eller hadde det muligens vært en styrtrik japaner innom. Er det noen som kjenner sammenhengen hadde redaksjonen satt pris på et tips.
     


Selektiv avl av Tropheus.
 - av Atle.

    Gjennom all nyere historie har mennesker moret seg med selektiv avl av dyr. Mye av dette kan selvfølgelig fullt ut forsvares, slik som for eksempel for å få en hund som er god til jakt, eller ei høne som er god til å verpe. Men, og atter men, mange ganger har oppdrettere beveget seg langt over grensen for det sømmelige. Tenk bare på golfball - gullfisk, belgisk blå eller mange av de genetiske misfoster vi har sett i de senere år. Dette er enkelt å forstå, og jeg tror neppe noen av våre lesere vil finne på å protestere på det overhodet. 
    I Sverige har mange av de i miljøet høyest ansette personer drevet selektiv avl på Tropheus i en årrekke. Rødere "Moliroer", rødere "Pembaer", mer homogene og større flekker på "Bernstein'ene". Eller som spesielt en av dem er kjent for; å kun drive avl på spesielt homogene, store og fargesterke dyr. Mange norske entusiaster har returnert hjem med blodrøde "Moliroer" som har fått sine viltfangede brødre og søstrer til å se ut som om de ble kreert med fargemetningen i null. Ja, men, vil nok mange av dere si, er dette så galt ? Se bare på diskusoppdrett, der er jo selektiv avl snarere normen enn avviket. Tja, personlig så er jeg vel heller av den oppfatning, at det eneste intrressante er å beholde stammene med fisk i våre akvarier identisk med opphavet i sjøen.   
    Jeg skal ikke dra denne tråden lenger. Jeg overlater til leseren å trekke konklusjonene. Men, hvem skal trekke skjæringspunktet mellom subspeciene Tropheus moori "Mpulungu" og Tr. moori "Bärnsten-Stockholm"?............

 


Utrolig men sant.

     - Tropheus moori står oppført i Guinness rekordbok som den fisk i verden som legger færrest egg. I tillegg så er de også blandt de aller største sett i forhold til størrelsen på fisken.
     - Det finnes en ciklide som lever og trives i vann med en pH 10,5 og en temperatur over 40 oC. Fisken heter Oreochromis alcalicus og finnes i subspesiene O. alcalicus grahami og O. alcalicus alcalicus. Førstnevnte er endemisk til Lake Magadi i Kenya og sistnevnte til Lake Natron (!) i Tanzania. Selv viltfangede eksemplar kan akklimatiseres til "vanlig" basisk akvarievann.
     - Ciklide skrives C-I-K-L-I-D-E.
Ikke Cichlide.
Ikke Chichlide.
Ikke Siklide.
     Når det gjelder konsis norsk skrivemåte har vi utrolig nye å lære av måten svenskene behandler språk og rettskrivning på. 

   
Husk at vi er ciklider. 


Hva er hva ?
 - av Rune.

     Hvilken type Tropheus er det ? Det er et spørsmål som vi stadig vekk får høre. Vi svarer som regel ut ifra de navnene vi har fra før av. Men hva skjer når det kommer nye bøker, med oppdateringer om fangststeder og gruppeinndelinger. Tidligere så har vi hatt seks artsgrupper av Tropheus. Tr. annectens, Tr. brichardi, Tr. duboisi, Tr. moori, Tr. sp. black og Tr. sp. Ikola.
     I 1999 kom Ad Konings ut med en ny bok om Tanganyika ciklider. "Tanganyikacichlids in their natural habitat" Her var det en del sjokkerende lesning for en gammel Tropheus fantast. En masse forandringer i genuset Tropheus. Av  Tr. moori gruppen så var det masse navnebytter. "Mpulungu" ble til "Kasakalawe", "Kasanga" ble til "Kambwimwa", "Kalambo" ble til "Isanga", osv., osv. Mange av Tr. moori’ ene var flyttet over i en ny gruppe, nemlig Tr.sp. red. I Tr.sp. red gruppen finner vi nå.: "Kiku", "Liuva", "Kipimbi", "Katete", "Kachese", "Chilanga", "Chimba", "Sumbu" og "Chisanse". En av de mest kjente Tropheus er jo "Moliro" varianten. Det er ikke nevnt noen Tropheus fra Moliro Bay i denne boken. Derimot er det bilder og navn på 3 Tr.sp. red som antakeligvis alle er solgt under navnet "Moliro". "Moliroene" som Roger Persson er kjent for, ser ut til å være en "Chimba". "Moliroene" du har sett bilder av på disse sidene ligner mest på en variant mellom "Kipimbi" og "Katete". Hvordan skal dette gå ! Tr. brichardi gruppen er inndelt i 2 grupper. Noen av dem heter fortsatt Tr.  brichardi, mens andre heter nå Tr. sp.  Mpimbwe. De velkjente "yellow cheek" - og "red cheek" -Tr. brichardi’ ene, og den litt kjedelige brune Tr. Kalila er nå under Tr.sp. Mpimbwe navnet. Tr.sp. black gruppen har holdt seg lik bortsett fra en liten navneforandring på "Bemba", den skal hete "Pemba". Uforandret er det hos Tr. sp. Ikola. "keisermoori". "Ikola" gikk jo tidligere for å være en Tr. brichardi, men blir nå vurdert som Tr.sp. Mpimbwe, den har ikke blitt flyttet ennå. Tr. duboisi og Tr. annectens er de samme som før. Det som er positivt er at vi har fått (tror jeg), mer korrekte fangststeder på fiskene. Da er det mindre sjanse for krysninger.
     Alt dette kommer jo fra Ad Konings. Mannen har skrevet mye om både malawi- og tanganyika- ciklider gjennom sitt forlag "Cichlid press", men er det dette som gjelder nå ? Alle fiskene i Tr.sp. gruppene har jo ikke fått vitenskapelige navn, fordi om dette kanskje er den beste måten å inndele genuset i. Konings er ikke ichtylog, men forsker på biologi og DNA- kloning. Han er en av de få som prøver p å opprydnig i ciklidegruppene fra de store afrikanske sjøene, men det er vel ikke dermed sagt at alt er riktig. For oss hobbyister så begynner det hele å bli vanskelig å vite hva vi skal forholde oss til, og dette gjelder absolutt ikke bare for Tropheus.
     Fint med en hobby som holder hjerneaktiviteten i gang, men …………….
Referanser.

Email - liste for Tropheus.
 
- av Atle.

     Vi er få, vi er små, men vi blir fler. - For å si det med et kjent dikternavn. Tropheus miljøet i Norge er ikke stort, hva med en liten liste med E-mailen til de som ønsker å være med. På denne måten kunne det kanskje være litt enklere å komme i kontakt med likesinnede. Det kunne vel kanskje bli som en slags klubb, men uten møter ? Arbeidsnavn på denne lista vil foreløpig bli:
Tropheus Times Open show.


Årstider.
 - av Rune.

     Når vi har Tropheus i akvariene, så er det lett å tenke seg at de følger årstidene. I en lang periode har jeg fulgt ei gruppe med viltfangede Tropheus. Disse har inntil nylig hatt en ganske lang hvileperiode, fra midtvinters til høsten, hvor det har vært minimalt med aggresjon og bare noen tafatte forsøk på lek. Sørlige Afrika har motsatte årstider av oss, og det har jeg merket på disse fiskene. Når høsten la sine klamme hender over oss, så begynte ting å skje i akvariet. Fiskene viste seg i sine flotteste farger, og på bare kort tid, så var 5 hunner lekt, og 2 hanner drept. To andre var så kraftig maltraktert at de måtte få sine egne flytekammer i akvariet for å komme seg igjen. Aggresjonen har nå vart over en periode på 2 mnd. og lekingen like så. For ganske nøyaktig ett år siden så var det også tilløp til slåssing og en del hunner ble lekt. Jeg har jo undret meg over at det har vært så lite lek på denne gruppa i sommer, men forklaringen er nok at de leker på våren i sitt naturlige miljø. Det er jo da tilgangen på føde er størst, og det sikkert er lettest å vokse opp.

     Det stemmer bra overens med noe det svenske Tropheus folk har snakket om. Nemlig at en del Tropheus, kanskje spesielt "Red rainbow" varianten, har vist seg ganske vrien å drette mye på, da de stort sett leker en gang i året. Tropheus sp. red og sp. black variantene har lettere for å leke året rundt, enn f. eks Tr. moori.
     På odlet fisk, har jeg ikke merket like store forskjeller på året. De leker jevnt og trutt, og er ganske mye mer stabile enn de viltfangede råtassene.

 


Aggresjon hos Tropheus.
 - av Atle.

     Det første en hører når en spør litt rundt om Tropheus er at de blir veldig lett syke og at de er fryktelig agressive. Begge deler er vel forsåvidt sant, men ingen av delene er værre enn at det er til å leve med. Når det gjelder agressjonen, bunner mye av denne i at hannen har en naturlig trang til å finne et revir, samt å jage andre hanner bort fra dette. Det sier seg selv at inne i et lite akvarium, så kan begge disse faktorene lett skape problemer. "Mosede" hanner gjemt bak innsuget til filteret blir fort resultatet. La det være sagt med en gang, selv den mest erfarne "Troffe" - hobbyist kan oppleve dette fra tid til annen.
     Hvis man forstår mekanismen bak agressjonen er det lettere å gjøre noe med den. "Cluet" må derfor bli:
- Det skal være vanskelig eller lite interressant for hannen å finne et revir.
- Hannen skal helst ikke se "skogen for bare trær", det vil si at hvor han enn snur og vender på seg, så skal han se hanner. Da blir det jo litt problematisk å begynne å jage på noen.
     "Troffer" har veldig lett for å plukke seg ut såkalte "mobbeoffere". Det vil si at alle fiskene omtrent samtidig begynner å plage en enkeltfisk til døde, ofte den svakeste hannen. Merkelig nok så er ofte dette et resultat av de før nevnte faktorer, men slett ikke alltid. Dette er nok kanskje den største utfordringen, og den aggresjons - mekanismen de fleste taper fisk på. Rein krangling mellom hanner er som regel grei nok. - Hvite nesetipper, og så hver til sitt.
     Det er mange måter å omgå denne agressjonen på, men her er en del kjensgjerninger :
  - Agressjonen i et uinnredet kar er svært liten.
  - Går fisken tett er agressjonen også dempet.
  - Ikke kjønnsmoden fisk er svært lite agressiv.

Setter vi dette sammen med det vi så i sted, så kommer vi til følgende konklusjon: Innred karet homogent og symmetrisk. Da er det ikke så lett for fisken å orientere seg. Den vet rett og slett ikke hvor den er. Fisk er nemlig ikke så smart som mange tror. Det som fungerer best for de fleste er to, relativt små, steinhauger plassert i hver side av akvariet. Ei stor steinrøis er å be om trøbbel. Gi Tropheusen følelsen av at den er ute på en sandbunn, da er den ikke så sikker på seg sjøl. Du får kanskje en litt mer lettskremt fisk, men du verden som det fungerer. Det høres kanskje litt rart ut, men du skal lage en biotop som egentlig er litt ulik den fisken lever i.  For å sette det på spissen; innred akvariet med litt sand, to steiner og la akvariet være helt uten bakgrunn. Slik at det blir  "gjennomlyst". Fiskene flyr som skremte rotter, men all agressjon er borte som dugg for solen. De får alt annet å tenke på enn å plage hverandre.
     Du skal selvølgelig ikke ha "Troffene" dine slik, men nå forstår du kanskje prinsippet. Er du klar over disse mekanismene, så tror jeg du er bedre rustet til å håndtere problemene, skulle de oppstå. Når du skal holde "Troffer", så skal du ikke innrede karet ditt først og fremst med tanke på at det skal være pent å se på. Det skal være funksjonelt !
     Nå er ikke topografien alene nøkkelen til suksess. Som Rune tidligere er inne på i artikkelen så spiller nok årstid, lysmengde og mørke inn. Fór har nok en viss betydning. Jeg har selv observert at et tilskudd av animalsk protein (kjøttbeinmel) har virket agressjonsdempende på hønsefugler. Det skulle derfor ikke forundre meg at det har en viss innvirkning på fisk også. (Rekemiks ?) Helt sikkert er det i hvert fall at en sulten fisk nesten uten unntak er en agressiv fisk. Nå vil nok mange rynke på nesen og si at "Troffer" alltid er sultne, men de fleste er i alle fall enige om at å stoppe og fóre ciklider nesten alltid fører til lek. En viss sammenheng ser man jo her.
     Vannets sammensetning kan også ha en viss betydning. Igjen ser man den sammenhengen med ansporing til lek. Mange forfekter at en kalsiumtilsetning er gunstig hvis man har bløtt vann. De fleste kjenner nok til virkningen nitrat har på mennesker. Kanskje den er motsatt hos fisk ?

.


Hva med å skrive ?

      Selv om redaksjonen i Tropheus Times så absulutt er skriveføre, så vil vi hermed opplyse at spaltene er tilgjengelige for andre også. Syntes du at det ikke er noe kjekt å klore ned noe sjøl, er vi takknemmelige for stoff eller tips, så skal vi se om det ikke blir en artikkel av det. Bilder mottas også. Har du noe så send en mail til Atle.


Tropheus Times.

      Tropheus Times kommer så ofte vi syntes vi har stoff til å fylle et nummer, men foreløpig tar vi sikte på å komme med to nummer i året,  sånn cirka.


 

 


Tilbake til akvariesiden.