Vår  utsendte medarbeider har følgende  melding, just hjemkommet fra Danmark:
" Flyvefisken" i København har vel i en tid vært den Skandivaviske forretningen med det største utvalget av viltfanget Tropheus. Prisnivået har kanskje ikke vært for alle og enhver, men det har vært en god del å velge i. Mellom ti og tyve forskjellige grupper av viltfanget har det stort sett vært hele tiden. Mye bra av andre typer Tanganyika har det også vært. Overraskelsen var derfor stor da de ikke hadde en eneste viltfanget "Troffe" inne. Vel, inne var de for så vidt, men det stod solgt på alle akvariene. Ved henvendelse til betjeningen fikk man grei beskjed om at de var solgt. Merkelig var det ihvert fall. Var det en Tropheus hungrig danske som hadde vunnet i Lotto. Eller hadde det muligens vært en styrtrik japaner innom. Er det noen som kjenner sammenhengen hadde redaksjonen satt pris på et tips.
     

Selektiv avl av Tropheus.
 - av Atle.

    Gjennom all nyere historie har mennesker moret seg med selektiv avl av dyr. Mye av dette kan selvfølgelig fullt ut forsvares, slik som for eksempel for å få en hund som er god til jakt, eller ei høne som er god til å verpe. Men, og atter men, mange ganger har oppdrettere beveget seg langt over grensen for det sømmelige. Tenk bare på golfball - gullfisk, belgisk blå eller mange av de genetiske misfoster vi har sett i de senere år. Dette er enkelt å forstå, og jeg tror neppe noen av våre lesere vil finne på å protestere på det overhodet. 
    I Sverige har mange av de i miljøet høyest ansette personer drevet selektiv avl på Tropheus i en årrekke. Rødere "Moliroer", rødere "Pembaer", mer homogene og større flekker på "Bernstein'ene". Eller som spesielt en av dem er kjent for; å kun drive avl på spesielt homogene, store og fargesterke dyr. Mange norske entusiaster har returnert hjem med blodrøde "Moliroer" som har fått sine viltfangede brødre og søstrer til å se ut som om de ble kreert med fargemetningen i null. Ja, men, vil nok mange av dere si, er dette så galt ? Se bare på diskusoppdrett, der er jo selektiv avl snarere normen enn avviket. Tja, personlig så er jeg vel heller av den oppfatning, at det eneste intrressante er å beholde stammene med fisk i våre akvarier identisk med opphavet i sjøen.   
    Jeg skal ikke dra denne tråden lenger. Jeg overlater til leseren å trekke konklusjonene. Men, hvem skal trekke skjæringspunktet mellom subspeciene Tropheus moori "Mpulungu" og Tr. moori "Bärnsten-Stockholm"?............

Utrolig men sant.

     - Tropheus moori står oppført i Guinness rekordbok som den fisk i verden som legger færrest egg. I tillegg så er de også blandt de aller største sett i forhold til størrelsen på fisken.
     - Det finnes en ciklide som lever og trives i vann med en pH 10,5 og en temperatur over 40 ^oC. Fisken heter Oreochromis alcalicus og finnes i subspesiene O. alcalicus grahami og O. alcalicus alcalicus. Førstnevnte er endemisk til Lake Magadi i Kenya og sistnevnte til Lake Natron (!) i Tanzania. Selv viltfangede eksemplar kan akklimatiseres til "vanlig" basisk akvarievann.
     - Ciklide skrives C-I-K-L-I-D-E.
Ikke Cichlide.
Ikke Chichlide.
Ikke Siklide.
     Når det gjelder konsis norsk skrivemåte har vi utrolig nye å lære av måten svenskene behandler språk og rettskrivning på. 

   
Husk at vi er ciklider. 

     Hvilken type Tropheus er det ? Det er et spørsmål som vi stadig vekk får høre. Vi svarer som regel ut ifra de navnene vi har fra før av. Men hva skjer når det kommer nye bøker, med oppdateringer om fangststeder og gruppeinndelinger. Tidligere så har vi hatt seks artsgrupper av Tropheus. Tr. annectens, Tr. brichardi, Tr. duboisi, Tr. moori, Tr. sp. black og Tr. sp. Ikola.
     I 1999 kom Ad Konings ut med en ny bok om Tanganyika ciklider. "Tanganyikacichlids in their natural habitat" Her var det en del sjokkerende lesning for en gammel Tropheus fantast. En masse forandringer i genuset Tropheus. Av  Tr. moori gruppen så var det masse navnebytter. "Mpulungu" ble til "Kasakalawe", "Kasanga" ble til "Kambwimwa", "Kalambo" ble til "Isanga", osv., osv. Mange av Tr. moori’ ene var flyttet over i en ny gruppe, nemlig Tr.sp. red. I Tr.sp. red gruppen finner vi nå.: "Kiku", "Liuva", "Kipimbi", "Katete", "Kachese", "Chilanga", "Chimba", "Sumbu" og "Chisanse". En av de mest kjente Tropheus er jo "Moliro" varianten. Det er ikke nevnt noen Tropheus fra Moliro Bay i denne boken. Derimot er det bilder og navn på 3 Tr.sp. red som antakeligvis alle er solgt under navnet "Moliro". "Moliroene" som Roger Persson er kjent for, ser ut til å være en "Chimba". "Moliroene" du har sett bilder av på disse sidene ligner mest på en variant mellom "Kipimbi" og "Katete". Hvordan skal dette gå ! Tr. brichardi gruppen er inndelt i 2 grupper. Noen av dem heter fortsatt Tr.  brichardi, mens andre heter nå Tr. sp.  Mpimbwe. De velkjente "yellow cheek" - og "red cheek" -Tr. brichardi’ ene, og den litt kjedelige brune Tr. Kalila er nå under Tr.sp. Mpimbwe navnet. Tr.sp. black gruppen har holdt seg lik bortsett fra en liten navneforandring på "Bemba", den skal hete "Pemba". Uforandret er det hos Tr. sp. Ikola. "keisermoori". "Ikola" gikk jo tidligere for å være en Tr. brichardi, men blir nå vurdert som Tr.sp. Mpimbwe, den har ikke blitt flyttet ennå. Tr. duboisi og Tr. annectens er de samme som før. Det som er positivt er at vi har fått (tror jeg), mer korrekte fangststeder på fiskene. Da er det mindre sjanse for krysninger.
     Alt dette kommer jo fra Ad Konings. Mannen har skrevet mye om både malawi- og tanganyika- ciklider gjennom sitt forlag "Cichlid press", men er det dette som gjelder nå ? Alle fiskene i Tr.sp. gruppene har jo ikke fått vitenskapelige navn, fordi om dette kanskje er den beste måten å inndele genuset i. Konings er ikke ichtylog, men forsker på biologi og DNA- kloning. Han er en av de få som prøver p å opprydnig i ciklidegruppene fra de store afrikanske sjøene, men det er vel ikke dermed sagt at alt er riktig. For oss hobbyister så begynner det hele å bli vanskelig å vite hva vi skal forholde oss til, og dette gjelder absolutt ikke bare for Tropheus.
     Fint med en hobby som holder hjerneaktiviteten i gang, men …………….
Referanser.

     Når vi har Tropheus i akvariene, så er det lett å tenke seg at de følger årstidene. I en lang periode har jeg fulgt ei gruppe med viltfangede Tropheus. Disse har inntil nylig hatt en ganske lang hvileperiode, fra midtvinters til høsten, hvor det har vært minimalt med aggresjon og bare noen tafatte forsøk på lek. Sørlige Afrika har motsatte årstider av oss, og det har jeg merket på disse fiskene. Når høsten la sine klamme hender over oss, så begynte ting å skje i akvariet. Fiskene viste seg i sine flotteste farger, og på bare kort tid, så var 5 hunner lekt, og 2 hanner drept. To andre var så kraftig maltraktert at de måtte få sine egne flytekammer i akvariet for å komme seg igjen. Aggresjonen har nå vart over en periode på 2 mnd. og lekingen like så. For ganske nøyaktig ett år siden så var det også tilløp til slåssing og en del hunner ble lekt. Jeg har jo undret meg over at det har vært så lite lek på denne gruppa i sommer, men forklaringen er nok at de leker på våren i sitt naturlige miljø. Det er jo da tilgangen på føde er størst, og det sikkert er lettest å vokse opp.

     Det stemmer bra overens med noe det svenske Tropheus folk har snakket om. Nemlig at en del Tropheus, kanskje spesielt "Red rainbow" varianten, har vist seg ganske vrien å drette mye på, da de stort sett leker en gang i året. Tropheus sp. red og sp. black variantene har lettere for å leke året rundt, enn f. eks Tr. moori.
     På odlet fisk, har jeg ikke merket like store forskjeller på året. De leker jevnt og trutt, og er ganske mye mer stabile enn de viltfangede råtassene.

      Selv om redaksjonen i Tropheus Times så absulutt er skriveføre, så vil vi hermed opplyse at spaltene er tilgjengelige for andre også. Syntes du at det ikke er noe kjekt å klore ned noe sjøl, er vi takknemmelige for stoff eller tips, så skal vi se om det ikke blir en artikkel av det. Bilder mottas også. Har du noe så send en mail til Atle.

      Tropheus Times kommer så ofte vi syntes vi har stoff til å fylle et nummer, men foreløpig tar vi sikte på å komme med to nummer i året,  sånn cirka.