En av Ulf´s yndlinger C. bispinosus.

      Ulf er arvelig belastet. Ikke det at det er så fryktelig mange akvarister i familien, men det våte element har vært en gjenganger. Ulf er også sjømann, selv om han nok kaller seg kokk nå. Men det er nå slik, med de som har sett noen mil med saltvann passere under dørken. En får på en måte sjøvann i årene også. Han hadde nok ikke mye valg, lille Ulf, da han i tolv års alderen ervervet et 74 liters akvarium med hammerslagslakk og grønt kitt. Trangen ble for stor. Det var riktignok ikke saltvann i karet, men ferskvann og to flotte skalarer og andre selskapsfisk. Men den gangen, i "de dype skogene" i Holmestrand, fantes det ikke mye annet. 
      Det var i dette akvariet at unge Ulf, i det Herrens år 1973 var vitne til at scalarene la egg på bladene av en amazonas-sverdplante. Hvordan det gikk med eggene vites ikke, men sikkert er det at det førte til timelange studier og års fascinasjon. Siden dette, kun med avbrekk for mer intense saltvannsstudier til sjøs, har Knutsen alltid hatt akvarium. 
      Etter utstrakt feriejobbing en sommer hadde Ulf ervervet nok kapital til å utvide akvarieparken. Så, på ettersommeren bestilte Knutsen, uten familiens vitende, en 160 liter i rustfritt fra Tyskland. Hvorfor det ble innkjøpt på denne måten vites ikke, men Ulf har alltid vært litt forut for sin tid, (dette skal vi komme tilbake til) Kanskje det var en forløper til vår tids internett handling av akvarieutstyr derfra, muligens var det billigere. Men akvariet var i alle fall flott. Da det etter intens sveising av en kamerat, (dem har Ulf mange av) og noe feilmåling av Knutsen, og mer sveising av kameraten, fremsto med understell i smijern, med kruseduller, var det hele blitt en attraksjon. De som opplevde Holmestrand på midten av 70- tallet, forstår nok godt at det ikke var mye som kunne måle seg med tanken til Knutsen. Om det har fått en plass i folkeminnet vites ikke, men sikkert er det at det fremstod som en milepel blandt den gryende akvariegenerasjon nord i Vestfold. 
      Ulf reiste på kokkeskole, og karet ble med, men når hjemreisen stod for tur så hadde lasset ekspandert, og det var ikke plass hjem igjen. Det samme kunne vel også det være, for Ulf reiste på sjøen. Hobbyen fikk en hvilepause, og det var ikke før i 1981 Ulf var klar til innsats igjen. Denne gangen ble det  en 530 liter med diskus, men Ulf fant fort ut at det var ikke tingen når man pendlet og var borte flere uker i strekk. Diskusen flagget ut og det blei selskapsfisk. I 1990 begynte han å lure på saltvann, men i første rekke nøyde han seg med malawiciklider. En romslig 720 liter ble innkjøpt fra Herkules i Gøteborg. I denne gikk Ulf i gang med å lage bakgrunn i isopor og epoxymaling. Med egne strandsoner for munnrugende hunner ble resultatet svært så bra. Som vi alle vet så har malawier en lei tendens til å yngle, og dette skulle så bli starten på en periode for Ulf hvor huset ble bokstavelig talt fyllt med kar. Reol i boden, kar i gangen, på hjørneskapet i stua og til og med ett på kjøkkenbenken. Det blei selskapskar igjen, det ble Botia og Apistogramma. Til slutt så duret og surklet det i pumper over alt. Madammen blei litt lei, Ulf sa greit; det blir saltvann. Det Ulf derimot ikke var villig til, var å redusere litervolumet. Kjapp hoderegning tilsa at det skulle bli et kar på 1000 liter pluss. Og det ble det. Ulf reiste land og strand rundt og studerte saltvannskar. Den berømte "blå boka" så dagens lys. (Opptegnelse over Nordens saltvannsakvarister.)
      Akvariet ble på 180x90x70 centimeter. 160 kg stein, 3x250W metallhalogen og stor utvendig skummer. Alt ble innebygd i veggen og det hele var et imponerende syn. Av diverse årsaker fikk dette karet to år. Ulf flyttet og satte opp det karet han har i dag. En 540 liter helt innebygd i et eikekabinett. Dette karet har vært i drift i to år, men bare cirka et år der det står nå. Veksten er god og alt er såre vel. Vil du ha kontakt med Ulf så treffes han på telefon 33 77 98 42 eller mobil 916 33 409 på kveldstid. Du kan også maile han via oss.
 - Til det; ha det bra.
Atle og Karin (og Rune på Rostadteigen.)

Har du noe på hjertet så nøl ikke med å gi oss en tilbakemeldig. I gjesteboka har du også muligheten til å være anonym.

Tilbake til hovedsiden.