Småpolyppede steinkoraller.

../249.JPG (90635 bytes)
      Småpolyppede steinkoraller og Tridacna muslinger dominerer dette akvariet. Legg spesielt merke til avleggerene i forgrunnen. Da dette bildet ble tatt var tannlegevoks det dominerende "limet", men nå finnes det bedre metoder, for eksempel undervanns epoxy. Karet var i drift mellom 1997 og 1999, da det ble tatt ned fordi vi flyttet. (250W 10000K MH, 1x TL03 20W, 1X TL05 20W, 5x 1000 l/t, ATK junior, 500 liter vann.)

Akvariesiden.
Tilbake til hovedsiden.
  

       Av alle koraller man kan ha i et akvarium så er det ofte disse en ender opp med når man kan kalle seg verteran.Mye av grunnen til dette er nok at det tidligere ble ansett som svært vanskelig å holde disse i akvarieum over tid. Nå har for en stor del dette snudd, de fleste pleier relativt greit å holde disse, ihvertfall med litt kyndig hjelp. Variasjonsrikdommen, både i form og farge er også stor. En del fellesnevnere er det derimot mellom disse korallene, disse skal vi se litt på. Her er de vanligeste familiene i handelen:

      Alle disse er hermatypiske. Det vil si at de inneholder symbiotiske zooxantheller som vil forsyne korallene med mesteparten av det de trenger for livets opphold,
      Fellesnevneren for disse korallene er først og fremst god vannkvalitet og godt lys. Det er fullt mulig å holde dem under lysstoffrør, men de mest lyskrevende vil du måtte sette øverst i akvariet. De aller fleste artene vil også pigmentere mye bedre under metallhalogen. Formering av enkelte av artene er svært enkel. Ved såkalt fragmentering, det vil si at man knekker av grener, kan man få nær sagt så mange avleggere man vil. Vi har kommet fram til som en tommelfingerregel at man trenger ca. 10 polypper. En nøkkelfaktor er også at man kun knekker opp kolonier som er i god vekst.