
Jeg kaller denne Acroporaen bare
for blåbær korallen. Noe av det unike med den er at den pigmenterer
svært bra under lysstoffrør. Etter at vi fikk den fra Indonesia for et
par år siden er den nå spredd til en del likesinnede og er
forhåpentligvis sikret for ettertiden. Bildet viser en tre måneders
avlegger. (250W 10000K MH Aqualine Buschke, 6x 1000 l/t, liten innvendig
skummer, 450 liter vann.)Akvariesiden.
Tilbake
til hovedsiden.
AB = Aqualine Buschke.
Denne Acropora
korallen grodde ut av levende stein i akvariet til D. Stüber i Berlin for
over 15 år siden. Siden det har fragmenter av den opprinnelige korallen
og av disse igjen blitt spredd blandt akvarister over hele verden. Trass
iherdige forsøk har det ennå ikke lykkes å artsbestemme den. Muligens
er korallen blitt så domestisert at det ikke er mulig. Den trives like
godt under lysrør som under MH. Under sistnevnte vil vekstpunktene bli
blåaktig. |
Acropora koraller er den typen koraller det finnes mest av i
naturen. Allikevel er de fredet i mange land, og handel med dem verden
over er CITES liste II underlagt. Grunnen til dette er at disse korallene
er den viktigste revbyggende korallslekten. Og det sier seg sjøl, ingen
revbyggende koraller - ingen rev. Lenge ble disse korallene, på tross av
deres suksess i naturen, sett på som svært vanskelige, om enn ikke
umulige å holde i akvarium. Dette kom av at vi ikke hadde tilstrekkelig
kunnskap om korallenes krav, og i dag når vi vet mer, så blir de ansett
som enkle å holde i fangeskap. Lenge ble kunnskapen om strontium
tilsetning, nesten ensidig ansett som nøkkelen til suksess. Dette er man
ikke så sikker på lenger. Nåvel, den diskusjonen skal vi ikke gå inn
på her, men enkelte mijømessige faktorer er i alle fall en betingelse
for å holde acropora.
- Godt lys - metallhalogen eller mange
lysrør - ca. 1W pr. liter vann.
- God sirkulasjon - kan nesten ikke bli for
stor for disse korallene. Pass allikevel på at strømmen fra pumpene
ikke direkte peker på en korall.
- Høyt kalsiuminnhold og alkalinitet.
- Høy vannkvalitet og næringsfattig vann.
Med andre ord,
ikke den korallen en begynner med.
Det mest bemerkelsesverdige med disse korallene, i hvertfall etter min
mening, er nok fargene. Gitt det rette lyset og nok jod i vannet, så er
det nesten utrolig hvilken fargeprakt de kan oppvise. Det mest
spektakulære som er sett er antakeligvis akvariene til amerikaneren Steve
Tyree, Grunnen til de utrolige fargene han får frem er en ypperlig
vannkjemi og et ekstremt lys. Også med en høy andel av UV. Dette er vel
noe som bør eksperimenteres en del med, og det finnes foreløpig ikke så
mange absolutte sannheter. Noen stikkord når det gjelder lys kan være:
- Et høyt kelvintall har vist seg å være
gunstig, Eksempler er AB 10000K som vi selv har prøvet med stor
suksess, Radium 20000K likeså, standard dagslys MH 5500K gir
vesentlig dårligere pigmentering.
- UV og blått lys er også gunstig. Osram
TL-03 og TL-05 har vi brukt med godt resultat. Disse finnes nå
etterhvert også i VHO utgave med 150W effekt. Men, jo høyere
Kelvintall du har på hovedlampa, jo mindre effekt vil du få av disse
rørene.
- Høy Wattstyrke gir bedre pigmentering.
Dette sier seg jo nesten selv, har aldri fått noen rapport om at noen
har hatt for mye lys. Det man imidlertid må passe på er at man ikke
overoppheter akvariet, spesielt om sommeren. Noen av de mest ihuga
watt - fantaster har til og med prøvd å snu døgnet om sommeren. Lys
om natta når det er kaldt. Kjøleanlegg er også en mulighet.
- Avstanden mellom vannflata og pæra er
også et nøkkelord. Selv har vi vært helt nede i 30 cm uten
nevneverdige problemer. Husk på at lyskjeglen blir svært smal når
lampa står så nærme vannet. Her må vi skryte av AB. Arcadia kommer
på sisteplass. Pass på at du ikke
overskrider lampeprodusentenes krav når du eksperimenterer med
lampehøyden.
Og du, dette var ment som hjelp til de som
ville få opp pigmenteringen på sps korallene sine. Ikke for å øke
algeveksten. Det vil si, har du ikke full kontroll på det som skjer i
akvariet ditt, så vil alle overfor nevnte eksperiment føre til at du
ender opp med en grønnsakåker. Kanskje bortsett fra det å øke
kelvintallet. |