Paracanthurus hepatus


otopharynx1.JPG (17500 bytes)

Ungfisk av P. hepatus. De voksne fiskene blir lysere på buken
og gjerne litt rød i ryggfinnen, men dette avhenger en del
etter hvor i Stillehavet den kommer fra.

otopharynx2.JPG (20132 bytes)

I akvarium tar den som regel etter en tids tilvenning det meste av det du byr den.

 

     Slekten Paracanthurus inneholder kun en art og det er P. hepatus. På norsk kalles denne fisken for palettkirurg, og det er ikke vanskelig å forstå. Noe stort blåere enn denne fisken skal man også lete lenge etter. Denne arten er kanskje ikke så hardfør som Zebrasoma artene, men absolutt mye greiere enn for eksempel Acanthurus artene. Får man tak i et friskt eksemplar som tar til seg føde, så pleier aklimatiseringen til akvarieforhold å gå greit.
     Palettkirurgen har et stort utberedelsesområde. I Stillehavet fra Østafrika til Japan. Fra den sydlige del av Det Store Barriererevet til det sydlige Hawaii. Man finner de voksne fiskene på de ytre revplatåene i sterk strøm hvor den beiter zooplankton og andre smådyr. Ungfiskene finner man som regel lenger inne på revet, ofte blandt grenene på Pocillopora sp. koraller hvor de også lever av zooplankton. Ungfisken går i stim, mens de voksne som regel opptrer enkeltvis.
     Det hender at den gjerne beiter alger og grønt i akvariet, men egentlig så er den en planktoneter. Gi den frossen artemia, mysis og et bra flakfór. Spirulina flakfór eller et beregnet på marin fisk pleier også å være midt i blinken. Noen ganger etter litt tilvenning.
     Innledningsvis så ble det nevnt at den ikke er så hardfør som Zebrasoma artene. Dette er fordi den ofte rammes av hvite prikker. Som regel i forbindelse med transport eller andre endrede miljøbetingelser. Er angrepet ikke altfor omfattende pleier det som regel å gå bra. Avslutningsvis så kan det også nevnes at dette er en fisk som kan bli svært stor, innpå 30 cm. Men, den vokser ikke særlig fort.

 


 

Tilbake til akvariesiden.