Mange
akvarister blir fascinert av diskus. Har man først sett den, får man aldri
fisken ut av tankene. Stor, fargerik om med en kroppsform helt ulik noen
annen ferskvannsfisk. Fisken er heller ikke den enkleste verken å holde
eller å avle på. Dette har på sin side bidratt til at fisken er omgitt av
en viss mystisisme. Noe vi syntes den ikke fortjener, flott som den er.
Diskus tilhører slektet Symphysodon. Det er mulig
at det er flere arter, men det er også fullt ut mulig at det bare dreier
seg om en art. Herom strides de lærde. Fisken finnes i store deler av
amazonasbekkenet, men hoved - utberedelsesområdet er i de øvre bielvene
til Rio Negro og Rio Madeira. Her finner man fiskene i de litt dypere
vannlagene, som oftest blant sunkne grener og trestammer. Med andre ord; de
litt mørkere biotopene. Vannet her holder en temperatur på rundt 27
grader, er svært bløtt og har en pH verdi mellom 5 og 7 (ca.). Vannet kan
variere en del avhengig av nedbør, flom, ol. Men, ikke markant siden dette
er områder med en jevnt høy årlig nedbør. Faktisk over 2000mm.
Det er vel ganske selvsagt for de fleste at
når man kjøper en diskus i butikken og kommer hjem med den for i putte den
i akvariet hjemme, så er det ikke likegyldig hva slags vann og miljø man
har der. For at overgangen skal bli problemfri, må man gi fisken forhold
som er mest mulig identisk med det den er vant med. Og, her er man allerede
inne på det som ofte er den største kilden til problemer for den vordene diskus
- eier. For å avle på diskusen så er det også en del parametere som må
tilfredsstilles. Vi tar det hele steg for steg.
-
Kjøp av fisk.
Nybegynneren på diskusfronten er best tjent med å kjøpe vel
innkoppede og tilvendte eksemplar. Dette vil bety de fiskene som har
gått i butikken, i et karanteneanlegg eller hos en oppdretter en stund.
Styr langt unna posekjøp eller fisk som kommer mer eller mindre direkte
fra den så altfor populære direkteimporten. Fisk som kommer fra
oppdrettere, enten som yngel, eller fordi oppdretterne pleier å kjøpe
inn flere fisker enn de trenger, er som regel regelrette funn. Fisken
skal være klar i fargene, ikke mørke, være våkne og på alerten. De
skal spise så du ser det og de skal puste regelmessig med symmetriske
gjelleutslag. Ofte betyr dette at du må velge fisk ut fra hva du får
tak i, og ikke etter noe "fancy" bilder du finner i en bok.
Selv om den fisken helt sikkert lar seg skaffe. Husk også på at vi
snakker om en stimfisk, spesielt når den er liten. Når du kjøper
annet enn voksen fisk så skal du kjøpe inn en liten gruppe. Fra fire
dyr og oppover. Lommeboka får bestemme. Finn ut mest mulig om fisken og
vannet de går i slik at du kan gi de et mer eller mindre identisk
miljø når du kommer hjem. Du må selvfølgelig også få greie på
mest mulig om hva slags mat de får og når. DISKUS ER VANEDYR !
-
Akvariet. Dette
innreder du med stein og grus, og det er det hele. Steinene skal være
små slik at fiskene ikke klarer å gjemme seg. Diskus er veldig sky
fisk som stort sett vil benytte alle mulige anledninger til å gjemme
seg. Derfor skal den ikke få mulighet til dette. Akvariet bør heller
ikke være for stort, av samme årsak. Som et eksempel kan vi si at en
128 liter er passende for en gruppe på 6 -8 små diskus. ( 5 cm ) Ha
heller ikke planter i akvariet, for det første så blir det mye
vanskeligere å holde dette reint, og for det andre, så var det dette
med gjemmestedene igjen.
-
Filter. De aller
fleste vil være best tjent med et godt utvendig biologisk filter. De
nye typene hvor filtermediet ligger i tre kurver er det beste. Her
kan du ta opp filteret og reingjøre en del av filtermediet uten å
ødelegge den biologiske balansen. Hvis du er rundt og besøker erfarne
oppdrettere så vil du nok se mange andre og ofte tildels merkelige
løsninger, men jeg føler ikke at noen av disse er å anbefale for en
nybegynner.
-
Vannet. Skal være
mest mulig lik det fisken er vant til. Vannet i springen i Norge er
stort sett for bløtt, selv for diskus. Som en hovedregel så kan man si
at oppdrettsfisk fra Østen er stort sett vant til middels hardt
alkalisk vann, og de fleste andre er vant til nøytralt bløtt vann.
Skal man fòre opp diskus så er det stort sett en fordel å ha litt
hardere vann. Grunnen til at vannet ikke skal være for bløtt er at
dette som regel får en altfor lav buffringskapasitet og lite innhold av
karbonater. Det kan derfor lett bli gjenstand for pH svingninger. Bløtt
vann kan med fordel gjøres mer egnet med en liten tilsats av havsalt og
bikarbonat. Hvis du vil gjøre det hardere kan du også tilsette
kalsiumklorid. Men,
når alt dette er sagt, det dreier seg om en fisk som i utgangspunktet
lever i bløtt og surt vann. Å gjøre vann surere er ikke noe særlig
for nybegynneren. Det enkleste er å kjøpe ferdige bufferløsninger.
Slike som for eksempel Wardley Bulls - eye. Men, som regel er det ikke
nødvendig å gjøre vannet surere, såfremt man ikke har tenkt på
oppdrett. Noe slikt som ideelt "diskusvann" finnes vel
ikke, men hvis vi sier en pH på rundt 6 - 6,5, KH på 2 - 5 og en
temperatur på 27 grader. Hvis du kan måle ledningsevne så kan et mål
mellom 10 og 20 mikrosiemens være passende. Men, husk: DISKUSEN SKAL HA
DET VANNET DE ER VANT TIL ! ALL TILVENNING MÅ SKJE GRADVIS !
-
Andre fisker. Du skal
ikke ha andre fisker sammen med diskusen. Det er to grunner til dette.
For det første er ikke fisken den raskeste i matfatet. Diskusen får ikke ro
på seg hvis det er annen fisk i akvariet sammen med den. For det
andre så er fisken lett mottakelig for alskens parasitter og sykdommer.
En voksen diskus koster fort en 400 - 500 kroner. Yngel ofte en
hundrelapp og oppover. Er det vært å satse så mye penger ? For ikke
å snakke om alle ergrelsene du kan få.
-
Sykdom må du være på
vakt mot. Følg med hvordan fisken har det hver dag. Er appetitt,
utseende og oppførsel normal ? Hva med avføringen ? Hvis du aner
problemer så ta kontakt med den du kjøpte fisken av, eller en erfaren
med - akvarist. Det er ikke enkelt å diagnostisere og behandle sykdom
hos diskus.
-
Oppdrett og avl. Her
skal vi ikke si annet enn at du kan ta kontakt med andre erfarne
akvarister. Og, les bøker !
|