En måned på Ekeby - 27. februar 2000.

Lurer du på hva Ekeby er, så er det bruket vi bor og lever på, i Undrumsdal litt nord for Tønsberg.


      Vi nærmer oss enden av en nok en måned, og det skal vi sette pris på. Jeg pleier å si; tenk over alternativet. Og det gjør vi vel, de fleste av oss ialle fall. Mange ganger, for ikke å si ofte, så kan jeg være veldig retrospektiv. Eller for å si det litt enklere; jeg har det med å se ting i fortiden. Selv vil jeg vel helst si at jeg ser nåtiden i perspektiv. Men alle er nok ikke helt enige med meg der. Noen sa til meg for en par dager siden, tenk om du var like flink til å se ting rundt deg som du er til å huske gamle sangtekster. Hvilke plater som kom ut hvor, når og hvordan. Nåvel, foretrekker å se på det mer som forskjellen mellom mann og kvinne. Menn har som kjent svært nedsatte simultanegenskaper. Vi klarer som kjent ikke tenke og oppfatte  det som skjer rundt oss samtidig. Eller prate i telefonen og skrive. Nedarvet i hunkjønnet ligger disse egenskapene, og flere til. Mesteparten er det ikke noe særlig å gjøre noe med, og slik skal det vel også være.
      Andre ting er det derimot fullt mulig å kontrollere. Hvordan omgivelsene oppfatter oss for eksempel. Svært mange er dette bevisst, og gjør mye i det daglige, for eksempel med klær, talemåte, interesser, hvem vi omgås og hvor. Mange av de signalene vi utsender er derimot ubevisste, og de er det værre å hanskes med. For å gi dere et eksempel: Det var en gang en mann som skrev: " I rest my case" Dette er et engelsk uttrykk som advokater  bruker når sluttprosederingen er ferdig. Det betyr rett og slett at en ikke sier mer. Likevel klarer vedkommende å sende meg to mailer, skrive et lenger innlegg på et diskusjonsforum samt å ringe meg. Vet ikke hva som hviler da lenger, bortsett fra at de signalene man utsender neppe egner seg til å skape seg noen utpreget god "image".  Jeg tror på en måte at enkelte absolutt må ha siste ordet.
      Ellers så har februar vært nok en begivenhetsrik måned, men den mest markante dagen skulle komme til å bli fredag den 19. Far i huset stod tidlig opp, rundt kvart på seks, går ned på kjøkkenet og slipper Kajenn ut for å tisse. Det ble et svare leven, hunden laget et rabalder og hørtes ut som ei harabikkje i los. Ikke noe særlig, med tanke på at de fleste naboene fremdeles lå og sov. Så i min enfoldighet så tar jeg dyret inn igjen. Skjønte ikke at bikkja prøvde å si meg noe. Jeg er tankefull om morgenen, og så var det det med simultanegenskapene igjen da. Jeg spiser, fremdeles trøtt og tankefull, smører matpakke og går ut for å kjøre på jobb. Som vanlig legger jeg veien bortom stallen for å se om alt er bra med fiskene og de andre dyra. Mens jeg går der i egne tanker skjer så følgende: Mellom det 23. 0g 24. skrittet fryser alt, i brøkdelen av et sekund stopper jeg å tenke, for det hadde jeg ikke tid til lenger, klarer å oppfatte at en rev er i ferd med å avlive hønene. Hva som så skjedde husker jeg ikke helt, bortsett fra at reven forsvant, brått avbrutt under forsøket på å avlive den 10. høna. Ei uke har gått, og jeg har fremdeles ikke sett reven. Utrolig hvilken virkning verbale utskeielser kan ha overfor et vilt dyr, på den annen side tror jeg at jeg klarte å lire tor meg ei regle som ville få voldsforbrytere til å blekne. Men, hva gjør man, stilt overfor et vilt dyr som er iferd med å eliminere et halvt års forsyning av egg, og ubevæpnet ?
      Jeg rekker akkurat å se en lang, buskete hale forsvinne over E18, og snur i luften etter at jeg er ferdig med det verbale, lander på bakken, tar det 25. og 26. skrittet og løper for å hente den som har bedre simultanegenskaper enn meg. Her må noget gjøres. Nåvel, etter mer inngående granskning av åstedet, så skulle det vise seg at alt ikke var så ille. De ti dyra reven tok, var ikke de værste han kunne ta, det meste av avlsmaterialet var inntakt. Etter å ha avlivet tre høner reven ikke hadde gjort noen skikkelig jobb med, så rakk jeg faktisk arbeidet i tide. Vi glemmer i alle fall aldri å stenge hønseluka noe mer..
      I går og i dag så begynte klekkingen av årets første kyllinger, og på bakgrunn av det som har skjedd så er jo det bra. Foreløpig er det kommet fire ut av eggene, men fler er på vei. I forbindelse med "hønsesaken" i Tønsberg så skrev vi et innlegg i Tønsbeg Blad, det skal bli moro å se om vi får noe respons på det. Det som er helt sikkert er i hvert fall at juridisk så er alle slike saker ute på svært tynn is.
      Ellers så er det en som har begynt å interessere seg for Sandemose her på tampen av måneden, og det er ikke dumt. "Jantelovens far" er vel kanskje forrige århundres mest betydningsfulle forfatter i Norge, det mest markante med Sandemose er vel kanskje at man hverken misliker eller liker det han skriver. Man leser det. Kanskje på samme måte som med Jens Bjørneboe.
      På akvariefronten har det også skjedd en god del. 15 yngelakvarier er nå på plass, og de fleste er allerede fylt med små Malawi - og Tanganyika ciklider. Det viser seg at det er svært vanskelig å få folk til å odle fisk, så vi må stå for mesteparten av oppdrettet selv. Far har tenkt å melde seg på oppdrettskampanjen til NAF (Norges Akvarie Forbund) i år, så vi får se hvor mange poeng det blir. NAF som organsisasjon tror jeg også vil ha mange utfordringer foran seg i inneværende år. Arbeidsoppgavene er i alle fall mange.
      Det er ikke bare fisk som blir oppdrettet på Ekeby om dagen. Siste skudd på stammen er hamsteroppdrett. Den eldste fikk for seg at dette måtte være noe. Det tok ikke mange ukene, og nå har vi nærmere 20 små.
      Orkidéene vokser og trives, over all forventning får man vel si. Mange har det blitt etter hvert, og akkurat nå har vi en alldeles nydelig stor Cattleya i blomst. Vi har også tenkt til å bygge opp en slags klippe i skifer for å ha plantene på, for det begynner å bli litt liten plass der de er nå. Som de fleste kanskje har fått med seg, så har det blitt litt nettstoff om planter den siste måneden, går alt etter planene, så blir det nok noe mer utover våren.

Til det; ha det bra.
Atle og Karin (og Rune på Rostadteigen.)

Tilbake til hovedsiden.