En måned på Ekeby - 10. februar 2000.

Lurer du på hva Ekeby er, så er det bruket vi bor og lever på, i Undrumsdal litt nord for Tønsberg.


         Det var ikke så lenge siden forrige gang, men her har dere oss igjen. Det har blitt ganske sent på kvelden, vi har hatt det vi foretrekker å kalle klubbkveld, og mange fornøyde akvarister har satt seg i bilene og vendt nesa hjemover etter noen timers hektisk prat om akvaristikk og fisk og koraller. Noen av dem har faktisk både  en og to timers kjøring før de er hjemme, noen bor rett oppi lia. Det er vel egentlig dette som får oss til å holde det gående år etter år. Gode venner og mennesker.  Men, det var ikke dette jeg hadde på hjertet i dag. Nei, det jeg hadde tenkt å fortelle dere om var at far i huset har vært på fisketur. Ikke noen vanlig tur heller. ( I parantes bemerket så var faktisk årene igjen hjemme.) Men, fisk ble det, en virkelig stor fisk. Jeg er ikke helt sikker på hva slags fisk det var, ikke står den omtalt i noen bok heller. Det eneste som gjorde den litt spesiell var at den svømte rundt med skiltet "moralens vokter". Hvor den hadde fått det fra aner jeg ikke, men denne fisken mente tydeligvis at den er i besittelse av en bedre moral enn det far i stua har. Mulig det, men jeg påstår heller ikke at jeg har noe som helst.
      Nå er det kanskje mange som lurer på hva dette dreier seg om, men vi mener at når noen stiller seg i det lys; at man skal tjene penger på andre menneskers hobby. -Da bør man holde sin sti ren. Etter min menig så er man allerede da ute på tynn is. Jeg mener at det er greit nok hvis  N.N. i Holmenkollåsen lurer på hva han må gjøre fordi hans 60 tusen liters koi - dam blir så "frrryyyyktelig grrrrrrønnn" i juli måned. Men når guppyen til Per på barnehjemmet har fått sopp, eller når uføretrygdede Jens på 22  er "sååååå" nærme et oppdrett av en Amphiprion. Det var en hobby vi snakket om, men hvorfor i all verden skal dette være en med taksameter. Når du går inn i en butikk, når du kikker bort på telefonen, eller når du surfer på nettet. Nemlig, for bare vent, om ikke lenge så tror jeg at det ikke bare er for å se på pornobilder at du må frem med Visakortet. Nettsteder om hobbyene våre med egne områder for medlemmer. Utenfor finner du en del informasjon som du egentlig ikke har noe bruk for, men på innsiden finner du de virkelige godbitene, de du trenger. Taksameteret og telefonregningen raser.......
      Vi har gitt bort informasjon som har kostet oss tusenvis av timer og kroner gratis. Vi har gitt bort akvarier og fisk. Korallavleggere og telefonnummere til de rette personene. Det har vært oss en glede, og på sin "skjeve" måte så må vi også si at det har beriket våre liv. Om ikke annet så tar vi ihvertfall det med oss i grava. For tro meg, vi har ikke hatt ti øre for hver time vi har drevet med denne hobbyen. Har ikke spurt om det heller. Det har vært gøy, det har gått fremover, vi har vært vitne til at både korallrevsakvaristikken og ciklidehobbyen har utviklet seg. Dette kan bevitnes av mange, de som har øyne å se med, har sett det samme som oss.
      Men en dag kom det så en, og han skrek ulv. Eller rettere sagt; han sa at dette ikke var noen hobby for Per på barnehjemmet. Han sa at "han kunne levere for tjue tusen", og prøvde å overbevise alle om at andre heller ikke kunne levere for mindre. Og da spør jeg: Som et voksent anstendig menneske, skulle jeg la dette stå ubesvart. Jeg svarte på tiltale, og brukte ikke andre midler eller annet ordelag enn på "TV2 hjelper deg". Eller slikt man kan lese i Dagbladet eller VG for den saks skyld. Det virket, folk fikk øynene opp.
      Så plutselig en dag under denne fisketuren så kom da denne fisken med skiltet svømmende. Det var ikke pent det vi hadde gjort. Det får fisken gjerne mene, men å si at det var umoralsk. Jeg foreslår at noen skammer seg. Det ville ihvertfall jeg ha gjort, selv med min smule moral. Her står vi nå. I dag er fisken til Per nesten død fordi han ikke hadde råd til å ringe å spørre. Butikken han hadde kjøpt den i, vel.... Hvordan det gikk med saltvannsakvaristen ? Behøver jeg svare på det ?
      Jeg håper at noen fikk en noe annen vinkling, og kanskje forstod en ting eller to, til de som ikke skjønte et kvidder av hva dette dreier seg om, så ikke ta det så tungt. En dag så skal jeg kanskje fortelle hele historien. Om Norske Zooforhandleres bransjeforbund, om importøren, om hvem som handler der, om  hvem som gjør hva der og andre steder, om hvor mange penger dette egentlig dreier seg om, om Tyskland og Tetra, og masse annet. Noen bør håpe at dét blir lenge til. Man skal helst stille sitt lys under skjeppen i Norge, og greit kan det være, men en ting er jeg faktisk veldig god til, og det er å få den fulle og hele oversikten. Å se sammenhenger du kanskje ikke trodde var der.
      Litt syd for meg, på Sem så ligger det et fengsel, hver gang jeg kjører forbi der så sier jeg til kona; "vi burde kanskje høre om vi skulle sette opp et kar der", foreløpig så har jeg liksom ikke fått spadd opp overskuddet, hverken av tid eller penger til å få det til. Men etter dette ?  Tør jeg foreslå at fisken snur skiltet og leser hva som står på forsiden.
      PS: Hva ville du gjort hvis du gikk inn i en bilforretning og innehaveren benekter eksistensen av følgene: bruktbiler, Ladaer, Skodaer, rimelige japanske biler, biler under 350.000,- osv.
      PS2: Det er mange veier som leder til Rom. (gammelt ordtak)

 

Til det; ha det bra.
Atle og Karin (og Rune på Rostadteigen.)

Tilbake til hovedsiden.