En måned på Ekeby - 8 desember 2000.

Om grådighetskulturen og tings iboende f_skap.


    Alle har vi som kjent blitt født en gang, om enn umælende, men ihvertfall med en relativt fri vilje. Sålenge denne ikke påtrykkes andre, eller utøvelsen av den ikke er til skade for omgivelsene, er den også stadfestet i diverse lover og rettigheter. Og slik skal det vel også være. Mener de aller aller fleste av oss. Men, (der kom det ordet igjen..), når satte du sist denne såkalte frie viljen under lupen ? Jeg skal ikke dra denne tråden stort lenger, ( Den er like lang som den tida det tar å telle opp stemmene i Florida.) det jeg vel prøver å si er; hvorfor klager "alle" på nesten alt når ingen gidder å gjøre noe som helst med det ? Nå nærmer vi oss et årsskifte, siden det er det første i et nytt årtusen, så er det vel på mange måter like merkverdig som det forrige. Kanskje vi alle skulle grave litt i våre indre sjelelige irrganger og finne frem noen nye nyttårsforsetter ? Siden vi nok for all overskuelig fremtid ikke har noe annet enn denne jorda vår å greie oss på og med. 
    Miljøbevissthet, dyre- og naturvern må være noe du mener noe med og ikke en hobby. Hvis du mener at ei høne ikke bør avlives, eller at en fisk helst bør dø av en overdose valium, så er du etter all sannsynlighet på vei i feil retning. Har noen fortalt Paul Watson at han navigerer etter det sunkne Atlantis ? Greit nok å leve etter en drøm, men etter et dårlig mareritt ingen vet hvor utspant seg ?
    Her på Ekeby har vi vært igjennom det vi må kalle en begivenhetsrik måned. Den kom og gikk med regn, regn og atter regn. Alle former for rekorder er slått, og akkurat i dette øyeblikk så regner det faktisk igjen. Nå har jeg tidligere sagt at man ikke skal klage på været, for det kan faktisk bli værre, men jeg prøver meg på en aldri så liten skraping i kistelokket: "Regner det stort mer nå, så tror jeg at jeg ikke kommer til å like det noe særlig." Så er det sagt ! 
    Vi fikk besøk av grunnvannet. En dag det hadde regnet mer en mye så fant avløpet og kloakknettet ut at nå var det nok. Så istedetfor å ta i mot vannet og lede det bort fra huset, så stoppet alt opp og vi fikk vannet opp gjennom sluk og do og inn i kjelleren. Et besøk vi godt kunne være foruten. Nå skal det også sies at vi har to septikktanker her på Ekeby, og vannet kom fra en som ikke er i bruk. Men allikevel. Med en kjeller som ble fullere og fullere av vann så var gode råd dyre. Brannvesenet visste råd. Av de fikk vi lånt pumpe, og da fikk vi pumpet d__en ut igjen. Resten av dagen gikk til å styre rundt med våtsuger. Omsider ble det tomt og vi satte inn vifter for å tørke opp. Pumpa fra brannvesenet holdt unna. Dagen etter begynte det å blåse kraftig, far i huset satt i telefonen og pratet med Gjersøe da katastrofe nummer to inntraff. Strømmen gikk. Siden pumpa gikk på strøm, så stoppet den, og da var det bare å sitte og vente på at vannet kom inn i kjelleren igjen. "En lang dags ferd mot natt" - strømmen var fortsatt borte. Noen tusen akvariefisk begynte å bli kalde på bena. Vi gikk og la oss med vannet piplende inn "down under".
    Strømmen kom ikke igjen før ved fire tiden om natta, det vil si strømmen og strømmen. En fase var fremdeles borte. Flesteparten av akvariepumpene gikk selvfølgelig på denne fasen, så da var det bare å koble om. "En lang natts ferd mot dag" - Da de fleste andre begynte å stå opp, så var det fremdeles ikke noe vann i springen selv om alle fasene omsider kom tilbake. Da kom far til å tenke på at trefase motorer, slik som grunnvannspumpa, ikke liker å gå på to. Pumpa var heldigvis hel, det var bare en kontaktor som hadde brent opp, denne ble byttet, og motorvernet ble stilt ned for å avverge fremtidige katastrofer.
    Nok om naturkatastrofer. Men, før jeg runder helt av så skal også nevnes at vi var utsatt for et fullt merkbart jordskjelv her på Ekeby forrige uke. Det ristet godt, men ingen ting ble skadet etter det vi har hørt. Bra ting har også hendt siden sist. Mor fikk omsider tak i mignonender. Vi har allerede fått bestilling på andeunger, så vi får se hva det blir til. Tre ordentlig fine hvite "badekarender" er det ihvertfall. På fiskefronten har vi etterhvert fått utrolig mye bra yngel. Også på arter som vanligvis ikke gir noe særlig med yngel, så ciklidefansen skulle ha mye bra i vente utover vårparten.
    Strekker tida til så kommer det mer Ekeby fram mot jul. Så vi får vente med "det store gruslasset" og andre historier. 

    
    Til det; ha det bra.
Atle og Karin.

Tilbake til hovedsiden.