En måned på Ekeby - 10. oktober 2000.

Lurer du på hva Ekeby er, så er det bruket vi bor og lever på, i Undrumsdal litt nord for Tønsberg.


    Hei igjen. Selv om jeg er litt sliten og medtatt etter å ha stått ute i regnet og klasket på plass metervis med impregnert 21x98 så tror jeg jeg klarer å mobilisere litt energi til å skrive noen linjer i dag også. Får vel si det slik at; ingen innsats - ingen resultat. Dropper man noen timer foran skjermen, så er det utrolig hva man kan få til. Vi får begynne der vi sluttet forrige gang, med hønsefuglene. Parken er utvidet med 1,2 jaktfasaner, 2 nepalfasaner og tre blå påfugler. I tillegg har vi fått et par til med diamantfasaner. Da skjønner du nok hvorfor jeg står ute i regnet og snekrer. Langet inn i høsten, og med vinteren nær forestående, så begynner det å haste litt med å få tak og volieretråd over hue på dyra.
    Kajenn har det travelt om dagen. Etter at vi begynte å lage voliére i et hjørne av eiendommen, så dukket det opp spor fra en eller fler vånd. Bikkja tok utfordringen på "stående fot", og har mer eller mindre opptrådt gravende siden. Nå er det nok ikke lenge før gnagerene er ringet inn og nakkebitt. Det er nesten utrolig å se hvor effektivt hun arbeider, men det er mange kvadratmeter å gå over. Ellers så kommer Kajenn med en liten "høstspesial" på nettet. Følg med fremover.

Med mord i blikket under bakkenivå.
Etterpå må vi hvile ut.

    I høst hadde vi besøk fra Tsjekkia. Via et såkalt Globeprosjekt som en av jentene våre er med i på skolen, så vi hadde Ivana og Suzana, fra Humpolec mellom Praha og Brno, boende hos oss noen dager. En artig opplevelse, vi håper det var gjensidig. Vi får se om det ikke blir noe mer stoff og bilder fra Tsjekkia - besøket utover høsten.
    I dag hørte jeg på nyhetene at 1500 mink er sluppet løs på Gardermoen. Antakeligvis miljøvern - fantaster som står bak, ble det meldt. Tja, - utfra et miljømessig synspunkt så var vel å slippe de løs det dummeste man noensinne kunne gjort. De samme fantaster vet vel kanskje ikke at mink er et dyr som ikke hører hjemme i norsk fauna. Her ute ved kysten har vi en stor stamme, stort sett etterkommere av rømte pelsdyr. Å ta vare på minken er antakeligvis like smart som å frede alligatorene i kloakken i New York. - Eller vortepaddene i Nord - Australia. Nå er det ikke til å stikke under en stol at pelsdyrfarmere , -og eggprodusenter, forlengst har beveget seg over grensen for det sømmelige, men aksjonsformen blir i det store og hele noe talentløs. Det burde ikke være så altfor vanskelig å se forskjell på human avliving og dyreplageri. Altfor ofte blir vi vitne til at folk velger det siste. Oftest ut ifra egne ønsker - når det egentlig var dyret en skulle ta hensyn til. Noe av det viktigste igjennom hele livet er å opprettholde et balansert syn på det som omgir ,- eller opptar oss. Blir vi "ubalanserte" mister vi fokus og gjør "dumme" ting. Eller lite gjennomtenkte. Slik som å slippe ut ettusenfemhundre mink, i skogen på Gardermoen. En regntung høstdag i oktober. Du kan ikke være særlig glad i småfugler når du gjør noe slikt. Noen burde sende aktivistene et utmeldingsskjema. 
    
    Til det; ha det bra.
Atle og Karin og Rune på Rostadteigen.

Tilbake til hovedsiden.