Bilde fra den spede begynnelse..
|
Orkidéer kan
man ikke unngå å bli fascinert av. I de seinere år så har de da også blitt mer og mer
vanlige i handelen. Her om dagen kjøpte vi endog et par eksemplar på den lokale Spar
butikken. Like vel klarer disse blomstene å omgi seg med et nesten mystisk,- i alle fall
eksotisk slør. Interessen for orkidéer har vi egentlig hatt i alle år, og i alle fall
far i huset fikk dette inn med morsmelken. På utallige turer i skog og mark igjennom
oppveksten lærte han nattfiol, stortveblad, flueblomst, engmarihånd, skogfrue og alle de
andre ville norske orkidéene å kjenne. Noen av dem, kanskje spesielt den grove
nattfiolen fant mange ganger veien hjem til kjøkkenbordet, og kunne fylle sommernatta med
en himmelsk duft. Nå er de norske orkidéene fredet, og de fleste av dem,- kanskje
bortsett fra skogfruene og marisko, blekner i forhold til mange av sine mer eksotiske
kusiner. Derfor interessen for blomster fra fjernere himmelstrøk. De slektene man som
oftes treffer på er:
Man ser ofte at det knytter
seg mye uvitenhet til stell av disse plantene. Når sant skal sies så er det ikke
uvilkårlig lett å dyrke de i hjemmemiljø heller. Det er ikke på noen måter umulig,
det finnes mange eksempler på orkidé - hobbyister med plantene i stua. Men alt er nok
mye enklere hvis man kan legge forholdene litt til rette for orkidéene. Slik man for
eksempel kan gjøre i et dyrkningsskap eller et spesielt blomstervindu. Kort fortalt så
skal de i hvert fall ha mye lys, men ikke direkte sollys. Moderat med vann, men tid til å
tørke opp mellom hver vanning. Moderat med gjødsel, mer i vekstsesongen, lite i
hvileperioden. Høy luftfuktighet og temperatur. Finally: Many thanks to Kenneth S. for saving us a big chunk of trial effort. |